Godthaab
Adressen er Gamle Ringeriksvei 148. (Gårdsnr. 23, Bruksnr. 3)
Godthaab Rehabiliteringssenter ble åpnet 28. mars 1925 og var da Norges første rekonvalesenthjem.
Tegnelærer og lokalpolitiker Anna Holck fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et "Reconvalescenthjem med hjælpefond". Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling.
I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 dekar (mål) stor tomt av den tidligere husmannsplassen Lille Gardlaus (se nest øverste bilde) som lå under Øverland, samt tre dekar fra gårdene Haslum og Skotta. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab. Noen ga mer, og det kom inn nesten 1,5 millioner kroner. Arkitekt Hans Backer Fürst tegnet bygningen, som var blant de første bygninger i landet som ble bygget med armert betong.
Stilen er nybarokk.
Frem til 1940 ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter.
Lengre ned på siden står mer om Godthaab under andre verdenskrig.
I 2005 tok man i bruk et nybygg med blant annet varmtvannsbasseng og moderne trenings- og behandlingsfasiliteter i tillegg til en kafé.
I 2022 eies og drives rehabiliteringssenteret, Godthaab Helse og Rehabilitering, av Stiftelsen Godthaab. Stiftelsen samarbeider blant annet med Martina Hansens Hospital, Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo og Helsedirektoratet.
Godthaab har over flere år utviklet særlig kompetanse på pasienter med brudd- og slitasjeskader, hjertesykdommer, reumatologiske sykdommer og andre komplekse, sammensatte sykdommer.
Godthaab, med administrerende direktør Lillanna Engzelius i spissen, har kjempet en årelang kamp for å få bygge ut området rundt institusjonen med boliger. Inntekter fra boligprosjektet skal brukes til å sikre penger til høyst nødvendig rehabilitering av den slitne bygningsmassen.
Naboer har protestert mot omfanget, og det har vært en kamp om både kulturminner og naturverdier. I området er det både utrydningstruede arter og kalkrik løvskog, som regnes å ha stor betydning for biologisk mangfold.
Til slutt endte det i 2023 med et prosjekt som flertallet i kommunestyret kunne godta. En ny reguleringsplan tillot at Godthaab skulle få bygge 54 boliger, 42 utleieboliger og 55 pasientrom.
Men Statsforvalteren ville ikke godkjenne reguleringsplanen. Igjen var det hensynet til naturverdier som ble utslagsgivende. Med Statsforvalterens nei gikk saken til en resultatløs mekling og videre til Kommunaldepartementet for endelig avgjørelse. Deres konklusjon var at en av blokkene (ca. 25 leiligheter) måtte tas ut. Det betyr at Godthaabledelsen i 2025 må gå tilbake til tegnebrettet og gjøre et arbeid før utbygging kan starte.
Det viktigse i 2025 er å få landet en avtale med Helse Sør-Øst. De har sagt opp avtalen med to års oppsigelse. Siden Helse Sør-Øst er Godthaabs eneste oppdragsgiver, står de for praktisk talt alt av inntekter.
Godthaab under andre verdenskrig
Under andre verdenskrig (1940–1945) rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det det som ble kalt Lebensborn-prosjektet, under navnet Kinderheim Godthaab. Lebensborn var en organisasjon grunnlagt av Heinrich Himmler i Tyskland i 1935. Han ønsket gjennom Lebensborn å gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig verdifulle. Godthaab ble rekvirert av tyskerne til dette formålet i 1941. barnemottaket ble åpnet i juni 1942 med plass til 160 barn.
Heinrich Himmler var sjef for SS. SS (forkortelse for Schutzstaffel) var en paramilitær fløy av det tyske nazistiske partiet NSDAP og ble opprettet i 1925 som en væpnet tropp, som skulle være livvakt for Adolf Hitler.
I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre. Mange mødre flyttet inn selv sammen med sine barn, og disse mødrene fungerte som pleiere. Men de fleste barna var alene. Det var på det meste nesten 200 småbarn og 20 mødre ved Kinderheim Godthaab.
SS-sjefen skrøt av virksomheten på Godthaab: "Knallhard disiplin og en gjennomgripende timeplan skal skape lytefrie medlemmer av fellesskapet."
Da nordmenn tok over stedet i september 1945, var mange av barna i en dårlig forfatning. De ble adoptert bort, mange til Tyskland, eller sendt til fosterhjem. Til slutt var det 19 barn igjen. Disse ble betegnet som åndssvake og plassert på Emma Hjorts Hjem eller på Kvinnehjemmet på Grini.
Mellom Godthaab og Dæliveien lå Løkka sportskafé. Her møttes en del av tyskerne fra Godthaab og lokale gutter som startet aketurene sine her oppe. Det ble noen ganger konfrontasjoner med slåssing.
Kilder:
Bøhler, Kristin. Haslum − dengang og nå: Under samme himmel. Haslum Menighetsråd
Budstikka 3. mai 2018
Budstikka 11. desember 2024
Haune, Kjell-Ole. (2023). Rapport om Forsvarsverk og Krigsminner i Bærum. Bærum kommune
